Throwback Sunday: Når noen mangler

Som regel gidder jeg ikke å se gjennom random bilder på Pcen siden det finnes sikkert rundt en million av dem. Jeg tar så sykt mye bilder og sletter aldri de som ikke blir bra… Men jeg ramlet over noen bilder som jeg har hatt lenge av god gutten min Mathias, den første lille prinsen som valset inn i livet mitt.


1

Han ble nettopp seks år, men jeg har ennå ikke gratulert han personlig.
Det er snart et år siden vi har sett han…
På denne tiden føler jeg også jeg har mistet en stor del av faren hans. -Min bror. Gnisten i øynene hans er liksom borte og vi gjør nesten aldri noe sammen lenger. Han har heller ikke sett han. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må gjøre å ha en sønn man ikke får se. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må være å ikke få ha en far. Eller tante, onkler, søskenbarn, besteforeldre eller oldeforeldre på far sin side. For det er slik det føles. Han er en så god far, onkel og bror… Likevel får han ikke se sin egen sønn.

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Linnèa savner han også. De var bestevenner! Thorian kjenner han ikke… Og Edvard har han aldri sett. Jeg håper at ting snart ordner seg og at vi får se den lille tappen. Vi savner han alle veldig mye, og vi går glipp av så utrolig mye. Jeg er så redd han glemmer oss ut og ikke tror vi tenker på han.

Du vil kanskje også like

12 kommentarer

Legg inn en kommentar