Jeg lever.

Hei folkens! Håper alle sammen har hatt en fin sommer!  Igjen må jeg beklage at bloggen har blitt nedprioritert, men dere skal vite at det har sine naturlige forklaringer.
Endelig har energien kommet sånn halveis tilbake igjen og jeg har kastet meg uti verden utenfor døra. For det første har jeg startet opp dansingen igjen og setter av en del tid til mine super inspirerende danseelever. I tillegg til dette har jeg begynt på «Musikk fra livets begynnelse» sammen med Edvard. Kanskje noen av dere husker at jeg var vikar for noe musikkgreier for babyer en gang i tiden? Det er nettopp det jeg har begynt på selv. Utrolig koselig opplegg som både jeg og Edvard har stor glede av. Så har jeg jo begynt på piano igjen etter sommeren, som jeg sliter like mye med enda. Noter, de kommer ikke av seg selv hos meg og jeg må anstrenge meg hardt for å legge fra meg alt jeg har lært om musikk og begynne helt fra begynnelsen. Jeg kommer meg litt og litt, men har en lang vei og gå enda. Nå er høsten her, tiden hvor jeg alltid blir overinspirert av alt, og har kost meg utrolig mye med musikk i det siste. Jeg har tilogmed lagd meg en egen Instagram-bruker kun for musikk hvor jeg legger ut filmer og bilder av min musikkhverdag. Skjekk meg gjerne ut på @Nektiliamusic.
MUSIKKCOLLAG

I tillegg har jeg begynt med yoga og har bestemt meg for å bli verdens mest avslappet person. (Vi går da aldri halvveis inn for noe?) OG etter 7 år med kappløp mot busser, vogn-sprint for å rekke ting og lange sykkelturer for så å nærmest snu når jeg kommer frem for å rekke leggetider osv har jeg bestemt meg for å ta bil sertifikatet likevel. Jeg er LEI av å ikke ha lappen. Jeg har tre unger, og begrenset med timer å gjøre ting på da vi har faste legge rutiner som vi må være hjemme til og middager som skal lages og etes osv. Ting Tar TID uten lappen. Jeg har ting å gjøre å fjell å renne på i vinter med for lang avstand til å bære ski og brett på ryggen på sykkelen i is-føre. Ja, tenk at jeg kom til en beslutning.  Nå skal jeg ta lappen. Så ja, tiden den går og bloggen har rett og slett fått sisteplassen i det siste. Har jeg tid, og mannen er hjemme så vil jeg jo gjerne være litt med han også, og er han på jobb har jeg plutselig mye å gjøre i form av husvask og klessvask og ting som ikke alltid lar seg gjøre på dagtid. Håper dere forstår 🙂

Du vil kanskje også like

1 kommentar

Legg inn en kommentar